Som 57-åring hadde jeg akseptert at ryggen min var ferdig. Så fant jeg den ene tingen ingen hadde fortalt meg om.

Etter 14 måneder med isjias, tre mislykkede blokader og beskjeden «en operasjon blir sannsynligvis nødvendig på et tidspunkt» – skriver en prosjektleder fra Bergen brevet han selv skulle ønske han hadde fått et år tidligere.

★★★★★ 3 791 anmeldelser

Hvis du leser dette klokken 3 om natten fordi smertene har vekket deg igjen …

Hvis du vet nøyaktig hvilken stol du skal unngå, og hvilke bevegelser du må forberede deg på før du gjør dem …

Hvis du har sluttet å legge planer fordi du ikke lenger stoler på din egen kropp …

Hvis du går inn i et rom og med en gang regner ut om du kan sette deg ned hvis det blir nødvendig …

Da skriver jeg dette til deg.

Fordi jeg var deg.

For fjorten måneder siden hadde jeg stille og rolig begynt å akseptere at dette bare var livet mitt nå.

Jeg hadde ikke brutt sammen.

Jeg gikk fortsatt på jobb.

Jeg fungerte fortsatt.

Men jeg hadde sluttet å booke ting.

Sluttet å love sønnen min at jeg skulle komme på fotballkampene hans – fordi jeg allerede hadde gått glipp av seks.

Jeg var 57 år.

Kirurgen min hadde nettopp sagt at en operasjon var «et alternativ vi bør vurdere seriøst».

Og en del av meg kjente lettelse.

Ikke fordi jeg ville opereres.

Men fordi noen endelig hadde en plan.

De 14 månedene før

Isjiasen min begynte en helt vanlig tirsdag.

Jeg reiste meg fra skrivebordet for å hente en kopp kaffe.

Og kjente at noe ga etter i korsryggen.

En ildlinje fra korsryggen gjennom hoften og ned i beinet.

I løpet av en uke hadde jeg tatt MR.

«L4/L5 skiveprolaps med moderat nerverotkompresjon.»

Jeg hadde aldri hørt de ordene før.

Jeg lærte dem veldig fort.

Paraden av nederlag

Det som fulgte, var 14 måneder av det jeg nå kaller paraden.

Fysioterapi: 12 behandlinger. Øvelsene var riktige. I tre uker trodde jeg det skulle virke. Så prøvde jeg å sitte gjennom et to timers møte. Hun sa: «Noen skiver reagerer ikke på konservativ behandling.» Jeg var visst en av dem.

Første blokade: Lettelsen var enestående – i nøyaktig 19 dager. Så kom den brennende følelsen tilbake. Akkurat som før.

Andre blokade: Tre uker. Så tilbake til start.

Tredje blokade: Ingenting. Ikke engang midlertidig.

Kiropraktor: Åtte behandlinger. 750 kr per gang. Behandlingen føltes fantastisk – omtrent like lenge som kjøreturen hjem. Jeg sluttet da det gikk opp for meg at jeg brukte 3 000 kr i måneden på å ha det bedre 45 minutter i uken.

Gabapentin: Tåkete. Treg. Fortsatt smerter – bare en gråere versjon av dem. Kona mi sa at jeg virket som et annet menneske.

TENS-apparat: Tre uker. En summing på huden. Ingenting dypere. Ned i skuffen med det.

Inversjonsbenk, McGill-øvelser, tre nettprogrammer: Jeg går ikke i detalj. Du kjenner typen.

I måned 14 hadde jeg brukt over 130 000 kr.

Omtrent seks ukers reell lindring, fordelt over 14 måneder.

Jeg var mer sliten.

Mer skeptisk.

Sirkelen av håp og skuffelse hadde slitt på noe i meg som ikke bare var ryggen.

Morgenen da jeg nesten ga opp

Det var en lørdag.

Laget til sønnen min hadde kamp.

Jeg kjørte til banen.

Parkerte bilen.

Åpnet døren.

Og ble sittende.

I elleve minutter.

Den mentale sjekklisten: Hvor langt er det fra bilen? Er det et gjerde å støtte seg til? Har jeg ibux i jakkelomma?

Jeg klarte elleve minutter på sidelinjen.

Så måtte jeg sette meg i gresset.

Jeg sendte melding til kona mi.

Hun kom og hentet meg.

Jeg satt i bilen på parkeringsplassen og gråt ikke.

Jeg hadde sluttet å gråte over det for flere måneder siden.

Jeg bare satt der.

Fordi den morgenen forsvant noe ut av meg som jeg ikke har noe bedre ord for enn håp.

Spørsmålet som forandret alt

Svogeren min Martin er fysioterapeut.

Atten år med idrettsrehabilitering.

To uker senere var vi på familiegrilling.

Han trakk meg til side, borte ved boden.

«Har noen egentlig forklart deg hva som skjer med en skive når den står under trykk i over ett år?»

Jeg sa ja.

Skiveprolaps, nervekompresjon – det hadde alle forklart.

Han ristet på hodet.

«Jeg mener hva som skjer med selve skiven. Vevet. Ikke bare at den trykker på nerven.»

Jeg hadde ikke noe svar.

På 14 måneder – gjennom fastleger, fysioterapeuter, kiropraktorer, smerteleger og en kirurg – hadde ingen forklart meg hva som faktisk skjer med selve skivevevet.

Den ene tingen ingen hadde fortalt meg

Martin begynte på nytt.

Skivene dine er ikke faste.

De består av omtrent 80 % vann.

Hydrauliske puter – det indre trykket holder virvlene fra hverandre og beskytter nervene dine.

Når du er ung, rehydrerer de om natten.

Du legger deg ned, fjerner kompresjonen – og skiven suger væske tilbake.

Som en svamp som blir sluppet.

Men når du sitter åtte timer om dagen og har en skadet skive, skjer det noe annet.

Skiven mister væske hele dagen.

Når du legger deg om kvelden, er den mer dehydrert enn på noe annet tidspunkt av døgnet.

Du sover.

Du våkner.

Og rehydreringen om natten er ikke lenger nok til å veie opp for åtte timer med kompresjon på dagtid.

Du starter hver dag med et underskudd.

Han tok en pause.

«Og her er noe de fleste ikke vet. Det du har nå – skiveprolaps, isjias – og spinal stenose skyldes den samme prosessen. Når skiven fortsetter å miste høyde, snevres selve ryggmargskanalen inn på et tidspunkt. Isjias er advarselen. Stenose er det som skjer når advarselen ignoreres lenge nok.»

Isjiasen min var ikke bare et skiveproblem.

Det var et skiveproblem med en tidsplan.

Hvorfor ingenting hadde virket

I den hagen ga plutselig alt mening.

Blokadene holdt ikke – fordi de dempet betennelsen mens skiven forble dehydrert.

Fysioterapien holdt ikke – fordi den styrket musklene rundt en skive som hadde mistet høyden sin.

TENS-apparatet gjorde ingenting – fordi TENS når 5 til 8 millimeter ned. Skiven sitter 30 til 50 millimeter inne i kroppen. Fysisk umulig.

Kiropraktoren ga meg 45 minutter med lindring – fordi han midlertidig skapte plass. Men uten rehydrering falt alt sammen igjen.

Jeg hadde ikke feilet.

Jeg var ikke behandlingsresistent.

Jeg hadde en skive som var kronisk dehydrert – og ingen hadde noen gang forsøkt å rehydrere den aktivt.

Den ene tingen som kan rette det opp

«For å rehydrere en skive aktivt,» sa Martin, «må tre ting skje samtidig.»

Traksjon – trekker virvlene fra hverandre og skaper plass, slik at skiven kan utvide seg.

Dybdevarme – trenger 30 til 50 millimeter ned, øker blodsirkulasjonen og setter i gang den osmotiske prosessen – væske trekkes tilbake inn i skiven.

Målrettet massasje – løsner musklene som holder det hele sammen. Uten det trekker alt seg sammen igjen i løpet av noen timer.

«Traksjon alene er ikke nok.

Varme alene er ikke nok.

Massasje alene er ikke nok.

Du trenger alle tre.

Samtidig.»

Så tok han fram telefonen – der ved boden – og viste meg noe.

Apparatet som ga meg livet tilbake

Det heter Dorsea TriFlow™ 3-i-1 Ryggmassasje.

Det første hjemmeapparatet som leverer alle tre behandlingsformene samtidig – dynamisk traksjon, dybdevarme (30–50 mm) og målrettet shiatsu-massasje – i én automatisk 15-minutters økt.

Fase 1: Traksjon skiller virvlene forsiktig. Trykket på nerven avtar.

Fase 2: Dybdevarme trenger inn til skiven. Den osmotiske prosessen aktiveres. Væsken kommer tilbake.

Fase 3: Massasje løsner muskulaturen langs ryggraden. Ryggraden lærer å holde den avlastede stillingen.

15 minutter.

Det var hele protokollen.

Jeg hadde brukt over 130 000 kr på å reparere ryggen min.

Her var et apparat til 1 290 kr.

Jeg sa til Martin: «Hvis dette ikke virker, slutter jeg å prøve.»

Han sa: «Gi det tre uker.»

Dag 1: Øyeblikket da jeg visste at dette var annerledes

Apparatet kom fire dager senere.

Jeg åpnet pakken uten å si det til kona mi.

Vi hadde hatt den samtalen for mange ganger.

Jeg la meg på stuegulvet.

Apparatet mot korsryggen.

Et trykk på knappen.

Og kjente noe jeg ikke hadde kjent på 14 måneder.

Ikke på overflaten.

Dypt inne.

En varme som kom innenfra.

Og samtidig en myk, rytmisk følelse – som om ryggraden ble åpnet.

Etter åtte minutter slapp noe taket.

Etter tolv minutter føltes korsryggen som et ord jeg ikke hadde forbundet den med på over et år.

Åpen.

Jeg reiste meg.

Gikk ut på kjøkkenet.

Laget te.

Og i to hele minutter glemte jeg ryggen min.

Det hadde jeg ikke gjort på 14 måneder.

Kona mi så på meg.

«Du ser annerledes ut,» sa hun.

Uke 1: Den fjerde dagen våknet jeg og var allerede halvveis til badet før det gikk opp for meg at jeg hadde hoppet over morgenrutinen. Jeg hadde bare stått opp.

Uke 2–3: Et helt teammøte. Nitti minutter. Uten å reise meg. Jeg kjørte til foreldrene mine – nitti minutter hver vei – uten å ta pause. Kona mi la merke til det før meg.

Uke 4: Laget til sønnen min hadde kamp.

Jeg kjørte til banen.

Parkerte.

Åpnet døren.

Og gikk ut.

Ingen sjekkliste.

Ingen forberedelse.

Jeg sto hele første omgang.

Så hele andre.

Da han scoret i det 34. minutt, ropte jeg – ropte skikkelig.

Han så bort fra midten av banen og gliste.

«Du ble der hele tiden,» sa han etterpå.

«Ja,» sa jeg. «Jeg ble der hele tiden.»

Der jeg er nå

Jeg skriver dette fire måneder etter den første økten.

Forrige måned dro kona mi og jeg til Edinburgh.

En tur vi hadde utsatt to ganger.

Vi gikk hele Royal Mile.

Jeg sto øverst oppe ved slottet.

Vi gikk gjennom Holyrood Park.

Jeg brukte Dorsea TriFlow 15 minutter hver dag før jeg la meg.

Nå tre ganger i uken – vedlikehold.

Resten av tiden holder ryggraden seg selv oppe.

Slik det skal være.

Slik det var før den tirsdagsmorgenen ved skrivebordet.

Det jeg vil at du skal vite

Hvis du sitter der jeg satt – på sengekanten, og går gjennom sjekklisten før føttene treffer gulvet –

Enten legen din nettopp har sagt at operasjon er neste steg …

Eller du har vært i denne sirkelen i månedsvis og stille og rolig har begynt å tro at dette bare er den du er nå …

Da skriver jeg dette fordi jeg skulle ønske at noen hadde sendt meg dette brevet for fjorten måneder siden.

Du har ikke feilet.

Kroppen din har ikke sviktet deg.

Det sitter en skive i ryggen din som er dehydrert – og ingen har noen gang forsøkt å rehydrere den aktivt.

Du er ikke ødelagt.

Du er komprimert.

Og det er en forskjell.

Om Dorsea TriFlow™ 3-i-1 Ryggmassasje

• Leverer alle tre behandlingsformene samtidig – traksjon, dybdevarme (30–50 mm), shiatsu-massasje
• Slår seg av automatisk etter 15 minutter
• Utviklet spesielt for isjias, skiveprolaps og spinal stenose
• Hjemme, i din egen seng – ingen timer, ingen transport
• 92 % sover merkbart bedre i løpet av den første uken
• Under 1 % returer

I dag med 40 % rabatt – 1 290 kr

Mindre enn én fysioterapitime.

Mindre enn én måned med gabapentin.

Mindre enn TENS-apparatet i kjøkkenskuffen min.

Få 40 % rabatt
på Dorsea TriFlow nå

Hva andre sier

100-dagers garantien

Bruk det i 100 dager.

15 minutter daglig.

Hvis du ikke kjenner det jeg kjente – den dype varmen, åpningen, morgenene som blir lettere – så send det tilbake.

Full refusjon.

Ingen skjemaer.

Ingen spørsmål.

Du har 100 dager på deg til å finne ut om dette er det som endelig virker.

Det er mer enn nok tid.

Jeg visste det på dag ni.

Endelig lindring ved isjias, skiveprolaps & nervesmerter

Få 40 % rabatt nå Få 40 % rabatt
på Dorsea TriFlow nå Sjekk tilgjengelighet nå →